Bildefortelling med Photo Story

Christine har et innlegg om Photo Story 3. Det er et lettbrukt og anvendelig program, også i "småskolen". Her er ei bildefortelling jeg har laget. Se også innlegg i min blogg om digitale mapper.

At film/video kan presenteres i blogg gir mange muligheter til kreativ utfoldelse, men ikke uten bevisst ansvarlighet. Cecilia har et innlegg i sin IKT-blogg om en elev som måtte betale oppreisning til læreren sin.

Læring med IKT

Cecilia ledet meg til en artikkel på digi.no der jeg fant et debattinnlegg med mening:

… "det er fint å kunne litt hoderegning, og såkalt overslagsregning er noe man jobber med i grunnskolen. Men likevel er det slik at vi bruker kalkulatorer eller MatCad og tilsvarende i samfunnet og i skolen. Verktøyene vi bruker avspeiler tida og kulturen vi lever i. Tilbake til kuleramma (som jeg hadde da vokste opp på 60-tallet) og regnestaven (som jeg hadde på Eikeli gymnas på 70-tallet)? Neppe.

En del av dere … vil også hive ut tekstbehandleren fordi det er så flott med blyant og viskelær, eller – kanskje litt mer avansert, kulepenn og korrekturlakk. Det er ikke slik vi i vår kultur utvikler tekster, alene eller sammen med andre.

Som norsklærer bruker jeg ikke tid å lære dem tekstbehandlingssystemer, de kan bruke Word, OpenOffice, Google Docs. Hvilket spiller ingen stor rolle. Men de skal bruke det til å utvikle tekster ("stiler", blogger, wikier osv osv.)

Akkurat nå skriver jeg i digi.no, og det er en form for nettbasert kommunikasjon mellom oss som bruker en del av tida på digitale medier. Det er også for skoleverkets del en klar bevegelse fra statiske lærebøker til dynamiske nettressurser. Forlagene er glade for alle som ønsker at digitaliseringen skal stoppe opp, at datamaskinene forsvinner fra skolen, og den trykte lærebokas dominerende stilling opprettholdes. Noen elever synes også det var bedre før, da en kunne pugge fra s 20 til 40 og score godt på de 5 spørsmålene en fikk. Kunnskapssamfunnet er i så måte mer komplisert og krevende, og gjør at en må utvikle andre ferdigheter enn de som var viktige i forrige årtusen" …

Leif H sitt innlegg Ludditter??

Elise Seip Tønnessen om barns medievaner

Når voksne, også medieforskere, uttaler seg om barns medievaner, er det gjerne med rynket panne, styrt av bekymring for medienes virkninger og behovet for å beskytte barna. Slik ser ikke Elise Seip Tønnessen ut. Snarere har hun et åpent og interessert blikk for alt det nye. Vi lurer på om hun ikke deler den allmenne bekymringen.
- Det ligger vel i mors og bestemors roller å være litt bekymret, men jeg synes disse barna og ungdommene stort sett er fornuftige og veltilpassede i sin mediebruk. Mest bekymret er jeg for datavegrerne, de som melder seg ut. Det blir så mye de ikke kommer til å følge med på.

- Hva med guttenes voldsspill?
- Guttene forteller meg at de ikke spiller disse spillene fordi det handler om vold, men fordi det er mye strategi her. På mange måter er det parallelt med sjakk.
Vi vil nødig gi slipp på bekymringen og spør om de nye mediene er bra for barna.
- Det er ikke mitt perspektiv, men man må gjerne svare på slike spørsmål likevel. Jeg får svare med et motspørsmål om hva som bra for voksne. Er f. eks. Dagsrevyen bra for mannfolk?

Et annet aspekt er hvordan de nye mediene påvirker forholdet mellom generasjonene og forholdet mellom lærer og elev, når barna lærer stadig mer av jevnaldrende.
- Til en viss grad har de lært noe om data av pappa, men ingen har lært noe av mamma, forteller Elise Seip Tønnessen.

- Nye læreplaner legger stor vekt på digital kompetanse. Blir skolen en baktung sinke her, eller er det bra at den står for en motvekt?
- På et vis skal skolen gi barna noe helt annet. Skolen skal stå for tradisjon, men samtidig ifølge planene forberede elevene på framtida. Når det gjelder å ta i bruk nye medier, blir skolen en sinke. De har hatt dårlig utstyr, masse regler og bruker pc-ene til mye enklere operasjoner enn særlig guttene gjør hjemme, mest som leksikon og skrivemaskin. Det er riktignok stor forskjell fra klasse til klasse, men mange lærere syns det er tryggest å holde seg unna. Jeg vil heller si at elevenes kompetanse er et kjempegodt utgangspunkt for å praktisere tesen om at man lærer så lenge man har elever.

De nye mediene har fått stadig flere muligheter til å spille på sterk sansestimulering. Vi lurer på om overgangen fra skriftkultur til elektronisk kultur har brakt de unge tilbake til sansene.
- Det er jo typisk for film og fjernsyn. Men alle tekster, som jo dette også er, er uttrykk som forsøker å formidle en mening. Det er vanskelig å si hva som er verdifullt her. Da må man se på innholdssiden. Det skrevne ordet har vært en elitekultur. Nå åpnes det for at helt nye grupper kan kommunisere f.eks. ved å legge ut en video på YouTube.

- Er du ikke som gammel norsklærer bekymret for skriftkulturen?
- Enkelte ting er best egnet i skrift. Skriftkulturen er egnet til å abstrahere. Men det vil aldri være den uttrykksmåten som ligger nærmest for alle. Det er best for ungdom å mestre både ord og bilde. Etter hvert som bildet overtar, må vi jobbe med de samme kvalitetskravene der som i skrift.

- Hva med litteraturen?
- Det er påfallende at guttene som spiller mye dataspill, også lett kan lese 1000 sider om ”Ringenes herre” eller Harry Potter.

(Det over står å lese i Universitetsforlagets magasin "Klartekst" nr. 2 2007. Elise Seip Tønnessen står bak boka "Generasjon.com" og har redigert boka "Å lese i alle fag".)

Mange vakre jenter med jur...

... spaserer uten noe (på). Altså planetene i rekkefølge fra sola: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun (og Pluto i parentes fordi fordi den ikke har planet-status lenger).

Ida Welhaven Heiberg har tatt mål av seg til å samle flest mulig metaforer til undervisningsbruk på Internett. Målet med bloggen er å synliggjøre språklig kreativitet og oppfinnsomhet blant lærere, og å få frem gode huskeregler, språklige bilder og sanger som lærerne bruker. Lærerne kan selv sende inn bidrag fra egen undervisning samt finne andres bidrag på samme sted. Nær 100 bidrag ligger nå på bloggen, som er den eneste i sitt slag i Norge.

(Fra http://www.utdanning.ws/templates/udf____15020.aspx.)

Sammensatte tekster - et eksempel

Sammensatte tekster

Design av multimodale tekster

I dagens informasjonssamfunn trenger vi tekstskapere som kan designe multimodale tekster. Med design menes en plan for hvordan en skal realisere den kunnskapen en har i en gitt kommunikasjonssituasjon. Skal en bruke tale, musikk, skrift, fotografi, modeller eller kombinasjoner av disse for å formidle informasjon om middelalderen til tredjeklassinger i et klasserom? Og hvordan skal en formidle informasjon om det samme emnet på nettsider og i lærebøker?

Når tekstskaperen kan velge mellom mange ulike semiotiske ressurser og kombinasjons-alternativ, blir relasjonen mellom modalitet og situasjon viktig. Multimodal design blir brua mellom aktørenes interesser, de semiotiske ressursene en har tilgang til, og kommunikasjonssituasjonen.

(Fra boka På mange måtar, samansette tekstar i skolen av Anne Øverland)

Er det dette vi holder på med?

Når medier og IKT smelter sammen blir datamaskinen et semiotisk konvergeringspunkt som gjør det mulig å navigere i og kommunisere ved hjelp av tekster som kombinerer ulike tegnsystemer. Konvergens innebærer slik en rekonfigurering av forholdet mellom det visuelle, auditive og språklige, og dette gjør det potensielt mulig å skape mening på nye måter... Dette innebærer at verken tekster eller teknologier forstås uavhengig av hvordan de inkorporeres i og konstitueres gjennom sosial samhandling.

(Denne teksten fant jeg her.)

Hva kan du skrive om i bloggen din?

Se godt etter i bøkene IKT og norsk, tekst.no og Pedagogisk bruk av IKT. I den første boka brukes gode bilder for anskueliggjøre hva IKT-bruk i norskfaget kan være.
I skrivestua: Bruk av tekstbehandling, også til hypertekst, prosessorientert skriving, samarbeidsskriving, si det med bilder, tegneserier.
I biblioteket: Søk på Internett med nettleser, bruke søketeknikker og kataloger.
På posten: Epost og diskusjonsgrupper. Vil i skolesammenheng kunne fungere med LMS eller blogg.
I visningsrommet: Tekstdokumenter, multimediale presentasjoner (PowerPoint), hørespill og video, blogg og nettsider (FrontPage).
På treningssenteret: Tastaturtrening, hurtiglesing, mengde- og styrketrening med pedagogisk programvare.
I spillehallen: Eventyrspill og andre spill. En ny undersøkelse viser at dataspill øker elevenes motivasjon for å lære og skaper en tryggere kommunikasjons-situasjon. Det tilbys nå mange spill på nettet.

Les deg opp på angitt litteratur og vær aktiv i søk etter interessante saker og vinklinger på nettet. Jeg har samlet noen linker her.

Les i de andre sine blogger og bli inspirert. Delta i diskusjonen med kommentarer.

Unnskyld Caroline

Det er god kutyme, på nettet og ellers, å kreditere sine kilder og inspiratorer. Da jeg i dag skulle si noe om dette, brukte jeg et greit eksempel, men antydet helt feilaktig at en av studentene hadde funnet noe i min blogg uten i henvise til den. I bladet Utdanning (nr. 14, 17. august 2007) kom jeg over en artikkel om at de ved en skole i USA kvitter seg med pc-ene. Mitt innlegg om dette ble publisert 24. august. Den 28. linket jeg til en av student-bloggene. Der fant jeg samme sak omtalt. Den måtte hun ha funnet hos meg – trodde jeg. Det jeg glemte å sjekke var datoen for hennes publisering. Den viser seg å være den 22. august. Pussig sammentreff, men Caroline leser selvfølgelig også Utdanning. Unnskyld Caroline.

Selve saken kan du lese mer om hos Caroline her og hos meg her.

IKT i norskfaget

Vi er alle norsklærere, uansett trinn og fag. Språket er jo grunnlaget for vår forstand. Kunne uttrykke seg muntlig, kunne lese og kunne uttrykke seg skriftlig er tre av de fem basisferdighetene. At digitale verktøy hører naturlig med her, er vel de fleste enige om, men hvordan bruke digitale verktøy for å bli bedre i norsk? Er det sannsynlig at god bruk av pc, med sine tilpasningsmuligheter, med et mangfold av inntrykk og uttrykk, kan stimulere en norskfaglig utvikling?