Sammensatte tekster - et eksempel

Sammensatte tekster

Design av multimodale tekster

I dagens informasjonssamfunn trenger vi tekstskapere som kan designe multimodale tekster. Med design menes en plan for hvordan en skal realisere den kunnskapen en har i en gitt kommunikasjonssituasjon. Skal en bruke tale, musikk, skrift, fotografi, modeller eller kombinasjoner av disse for å formidle informasjon om middelalderen til tredjeklassinger i et klasserom? Og hvordan skal en formidle informasjon om det samme emnet på nettsider og i lærebøker?

Når tekstskaperen kan velge mellom mange ulike semiotiske ressurser og kombinasjons-alternativ, blir relasjonen mellom modalitet og situasjon viktig. Multimodal design blir brua mellom aktørenes interesser, de semiotiske ressursene en har tilgang til, og kommunikasjonssituasjonen.

(Fra boka På mange måtar, samansette tekstar i skolen av Anne Øverland)

Er det dette vi holder på med?

Når medier og IKT smelter sammen blir datamaskinen et semiotisk konvergeringspunkt som gjør det mulig å navigere i og kommunisere ved hjelp av tekster som kombinerer ulike tegnsystemer. Konvergens innebærer slik en rekonfigurering av forholdet mellom det visuelle, auditive og språklige, og dette gjør det potensielt mulig å skape mening på nye måter... Dette innebærer at verken tekster eller teknologier forstås uavhengig av hvordan de inkorporeres i og konstitueres gjennom sosial samhandling.

(Denne teksten fant jeg her.)

Hva kan du skrive om i bloggen din?

Se godt etter i bøkene IKT og norsk, tekst.no og Pedagogisk bruk av IKT. I den første boka brukes gode bilder for anskueliggjøre hva IKT-bruk i norskfaget kan være.
I skrivestua: Bruk av tekstbehandling, også til hypertekst, prosessorientert skriving, samarbeidsskriving, si det med bilder, tegneserier.
I biblioteket: Søk på Internett med nettleser, bruke søketeknikker og kataloger.
På posten: Epost og diskusjonsgrupper. Vil i skolesammenheng kunne fungere med LMS eller blogg.
I visningsrommet: Tekstdokumenter, multimediale presentasjoner (PowerPoint), hørespill og video, blogg og nettsider (FrontPage).
På treningssenteret: Tastaturtrening, hurtiglesing, mengde- og styrketrening med pedagogisk programvare.
I spillehallen: Eventyrspill og andre spill. En ny undersøkelse viser at dataspill øker elevenes motivasjon for å lære og skaper en tryggere kommunikasjons-situasjon. Det tilbys nå mange spill på nettet.

Les deg opp på angitt litteratur og vær aktiv i søk etter interessante saker og vinklinger på nettet. Jeg har samlet noen linker her.

Les i de andre sine blogger og bli inspirert. Delta i diskusjonen med kommentarer.

Unnskyld Caroline

Det er god kutyme, på nettet og ellers, å kreditere sine kilder og inspiratorer. Da jeg i dag skulle si noe om dette, brukte jeg et greit eksempel, men antydet helt feilaktig at en av studentene hadde funnet noe i min blogg uten i henvise til den. I bladet Utdanning (nr. 14, 17. august 2007) kom jeg over en artikkel om at de ved en skole i USA kvitter seg med pc-ene. Mitt innlegg om dette ble publisert 24. august. Den 28. linket jeg til en av student-bloggene. Der fant jeg samme sak omtalt. Den måtte hun ha funnet hos meg – trodde jeg. Det jeg glemte å sjekke var datoen for hennes publisering. Den viser seg å være den 22. august. Pussig sammentreff, men Caroline leser selvfølgelig også Utdanning. Unnskyld Caroline.

Selve saken kan du lese mer om hos Caroline her og hos meg her.

IKT i norskfaget

Vi er alle norsklærere, uansett trinn og fag. Språket er jo grunnlaget for vår forstand. Kunne uttrykke seg muntlig, kunne lese og kunne uttrykke seg skriftlig er tre av de fem basisferdighetene. At digitale verktøy hører naturlig med her, er vel de fleste enige om, men hvordan bruke digitale verktøy for å bli bedre i norsk? Er det sannsynlig at god bruk av pc, med sine tilpasningsmuligheter, med et mangfold av inntrykk og uttrykk, kan stimulere en norskfaglig utvikling?