Her og der

For tida er jeg mest aktiv på bloggen "IKT i fag" (http://iktifag-thomas.blogspot.com/). Dette fordi jeg bruker denne bloggen i et nytt studium. Det jeg blogger om der kan være like interessant og relevant her - altså i denne bloggen. Så derfor - ta en kikk der.

Sammensatte tekster

"Sammensatte tekster er ett av hovedområdene innenfor norskfaget i skolen. Gjennom arbeid med tekster som kombinerer skrift med bilde, lyd og/eller levende bilder som blant annet inkluderer digitale ferdigheter."

Avsnittet over er fra omslaget til boka "Sammensatte tekster" med undertittelen "Arbeid med digital kompetanse i skolen". På bokas nettsted (http://www.sammensattetekster.no/) "kan man lese mer og hente materiale og inspirasjon til arbeid med egne sammensatte tekster."

Ei anna bok heter "Sammensatte tekster, barns tekstpraksis". Denne boka "tar blant annet for seg begrepene multimodalitet og literacy som nøkler til den meningsskapingen som foregår når barn opplever og skaper sammensatte tekster." Den "presenterer en rekke studier av barns omgang med slike tekster fra barnehagen til ungdomstrinnet." og "gir et bredt utsyn over den tekstkulturen dagens elever befinner seg midt i, og reflekterer over hvordan den fungerer i skolen."

På jakt

På jakt, ikke etter ryper, men for å finne høstens siste turorienteringsposter. Tolv røde og hvite skilt ga klipp med ulik fasong på kortet, både kløver og hjerte. Den største beholdninga er alltid naturens farger og former. Rypebær er blant mine favoritter.

Sosiale medier

Et lite blogge-eventyr

Det var en gang femten tupper som skulle til bloggers for å gjøre seg fagre og kloke. Turen startet på lærerutdanninga i Bodø. På veien møtte de selvfølgelig et troll. Han skulle utsette tuppene for mange prøvelser, men var også til hjelp når noen av de verste hindrene skulle forseres. Langt om lenge var målet i sikte – en egen blogg. Der skal de, hver for seg, gjøre seg både lekre og interessante.

Med alle femten på blogglista si er trollet svært fornøyd med tuppene. Så vil det vise seg hva de lærer.

Blogging i norsktimene

Eksempler på digitale kompetansemål som kan innfris gjennom ulike typer bloggearbeid:

• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner (VG2)
• gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner (yrkesfag: etter påbygging)

Blogging vil også muliggjøre dekning av diverse andre norskfaglige kompetansemål. I tillegg vil elevene opparbeide seg kompetanse i den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy.

Fra http://www.vgskole.no/teachers/norsk/generelt/blogging.php

IKT og norsk

Mye av det vi tenker oss her er nokså selvfølgelig?
Tekstkompetanse er et sentralt begrep i læreplanene, og omfatter også elektroniske tekster. Det innebærer evne til å produsere slike tekster, og en grunnleggende forståelse for hva som er spesielt med elektroniske tekster/hypertekster.
Vi starter ikke med å lage hypertekstdokumenter, vi starter med å lære elevene tekstbehandling (i hvert fall i 5. klasse, kanskje tidligere?)
Tekstbehandling egner seg ypperlig til prosessorientert skriving.
Olga Dysthe er blant de som mener at undervisningen i norsk skole er monologisk. Det som tilsynelatende er en dialog mellom lærer og elev, er en monolog hvor elevene i beste fall fyller inn tomme hull i lærerens framstilling. Dysthe kaller dette monologisk dialog.

Pc-en kan være et nyttig verktøy for å fremme læring gjennom skriving. Mening blir skapt gjennom interaksjon. Forståelse blir skapt i samspillet mellom elever og lærer mens de snakker og lytter og leser og skriver. Jeg deler Vygotskys forståelse av læring som både kognitiv og sosial, og hans syn på at språket er både en individuell kognitiv prosess og en kommunikasjonsprosess. Det betyr at mening blir skapt i et fellesskap, og at optimalt læringspotensiale er avhengig av et samspill mellom disse to prosessene.

(Olga Dysthe i Det flerstemmige klasserommet.)

Skriftens permanens er et problem når teksten er skrevet med penn eller blyant, med et tekstbehandlingsprogram kan du i alle tekstens faser gå inn og flytte, forandre, slette, legge til. Det gjør det mulig å hele tiden forbedre. Du kan kopiere fra andre dokumenter, supplere etter hvert som nye opplysninger dukker opp.

Tekstbehandlingsprogrammene er laget med tanke på samarbeid og deling av dokumenter. Bokmerker og hyperlenker kan gjøre det lettere for mottakeren å navigere i dokumentet. Merknader kan brukes til å gi respons.

Fra læreplanen (LK06): ”Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster.”

Tekstbehandling er selvfølgelig det viktigste IKT-redskapet i norskfaget. I læreplanen (LK06) fremheves at elevene skal rustes i møtet med informasjonssamfunnet. Internett tilbyr et grenseløst mangfold av informasjon. Elevene opplever nettet som spennende og fascinerende. Fremtredende på Internett er uforutsigbarheten. Du finner ofte noe annet enn det du begynte å lete etter. Informasjonsinnhenting er naturlig for å finne stoff å skrive om. Fra læreplanen: ”Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte”. Altså vil det være viktig å utvikle gode søkestrategier, vite forskjell på kataloger og søkemotorer, lage lenkesamlinger.
Til dette hører et bevisst forhold til bruk av kilder og kildekritikk. Fra læreplanen: ”Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte teksten og referere til benyttede kilder.”

I boka "IKT og norsk - norsk for ungdomstrinnet" ser IKT-menyen slik ut:

• skrivestua: bruk av tekstbehandling, også til hypertekst, prosessorientert skriving, samarbeidsskriving, si det med bilder, tegneserier
  
• biblioteket: søk på Internett med nettleser, søketeknikker


• posten: epost og diskusjonsgrupper


• visningsrommet: tekstdokumenter, multimediale presentasjoner (powerPoint) og nettsider


• treningssenteret: tastaturtrening, hurtiglesing, mengde-/styrketrening med pedagogisk programvare


• spillehallen: eventyrspill og andre spill

Språkrådet

Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål. Rådet forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål og følger med på hvordan språket utvikler seg. De arbeider for at IKT-produkter skal bygge på norsk tekst og tale.

Språkrådets nettside (http://www.sprakradet.no/) tilbyr mange læringsressurser, eksempelvis ordlister, pedagogisk programvare (lek og lær) og nettkurs i nynorsk. Under skolesider finner du linker til mange andre nettressurser for norskfaget.

Slik ser menyen ut.

Særskriving

"Særskriving kalles det når flerleddete uttrykk skrives atskilt (i dag); sammenskriving kalles det når flerleddete uttrykk skrives i ett (hentesveis). Sammensatte ord (som hentesveis og løsnese) skal ikke ha mellomrom i norsk. Mange tror at orddeling er det samme som særskriving.

Feilaktig særskriving av sammensatte ord (hals pastill) brer dessverre om seg og er en gjenganger i språkspørrespalter og diskusjonsgrupper på Internett. Enkelte kaller dette for orddeling (f. eks. Astronomer mot orddeling), men det er noe helt annet; orddeling er når man deler et ord ved linjeslutt.

Se korrekturavdelingen.no og astronomer mot orddeling."

Bildefortelling med Photo Story

Christine har et innlegg om Photo Story 3. Det er et lettbrukt og anvendelig program, også i "småskolen". Her er ei bildefortelling jeg har laget. Se også innlegg i min blogg om digitale mapper.

At film/video kan presenteres i blogg gir mange muligheter til kreativ utfoldelse, men ikke uten bevisst ansvarlighet. Cecilia har et innlegg i sin IKT-blogg om en elev som måtte betale oppreisning til læreren sin.