onsdag 24. oktober 2012

Lære godt nok?

Erlingbu i Bodømarka
I boka Smart læring forteller Arne Krokan om et eksperiment knyttet til dataspill. To grupper skulle i spillet utføre kompliserte operasjoner. Den ene gruppen fikk ingen hjelp underveis, den andre fikk hint på skjermen. Som forventet gjorde den andre gruppa (som fikk hjelp underveis) det best i begynnelsen, men etter hvert som spillet utviklet seg, oppnådde gruppen som måtte finne ut alt selv større fremgang. På slutten løste denne gruppen oppgavene raskere og bedre enn den som hadde fått hjelp. Forsøk gjentatt flere måneder senere viste at gruppen som som ikke hadde fått hjelp løste oppgavene dobbelt så raskt som de andre.

De som ikke fikk hjelp måtte planlegge og utvikle strategier for å finne ut og få til. Dermed lærte de bedre. De som fikk hjelp tok hintene og tydde ellers til prøving og feiling for å finne rette svar.

Jeg kobler det over til våre erfaringer med Scribus. Noen forbanner programmet mens andre har "tatt det til seg": "Jeg brukte en hel dag i høstferien til å ta fotografier som jeg kunne bruke i min plakat. Fantastisk artig dette her." (Siri)

Hva skal vi med Scribus, IKT og annen kompetanse som kan gi aktive og dermed lærende elever? Skal vi på norsk2 "bare" lage en plakat, eller også prøve å bli så fortrolige med Scribus at jeg "tar gjerne programmet med meg inn i skolen slik at elevene kan få kjennskap til dette." (Synnøve)
Hvor lenge må vi da holde ut, plages, planlegge, utvikle strategier for å finne ut og få til - før vi blir fortrolige med grensesnittet og behersker programmet? Å beherske programmet betyr ikke å kunne alt, men nok til at du kan lære deg selv og bli dyktigere for hver gang du bruker det.

Skiaktivitet kan være en annen parallell. Da han var liten, var min yngste sønn var ikke lett å få med på ski i Bodømarka. Han hadde stor respekt for en førskolelærer i barnehagen. En dag hadde hun snakket om hvor fint det var ved Elingbu. Det første han sa da vi møttes den ettermiddagen var: "Pappa, kan vi gå på ski til Erlingbu i morgen?" Vi gikk påfølgende lørdag eller søndag. Da jeg helga etterpå spurte om han ville være med til Erlingbu, svarte han: "Nei, hvorfor det? Jeg har jo vært der". Det gikk nitten år før vi igjen gikk sammen til Erlingbu. Andreas ble aldri noen god skiløper, men han er rå på snowboard.

Som lærer skal du ta med elevene ut, vår, høst og vinter. Om viteren også på ski. Ski-kompetanse er mye: teknikk, utstyr, smøring, bekledning. I tillegg må du kjenne terrenget, kunne bruke kart og kompass, vurdere vær og føre, ta hensyn til hver enkelt elev, motivere, planlegge aktiviteter, faglige opplegg og kos. Alt dette krever en sammensatt kompetanse som utvikles gjennom hele livet. Slik er det også med IKT og all lærerkompetanse. Du blir kompetent ved å gjøre - være i det.

Jeg har vært der. Jeg har laget en plakat. Holder det?

9 kommentarer:

  1. Helt enig med deg Thomas. Læring varer livet ut. Det er gjennom å øve at man blir god. Jo bedre man behersker de forskjellige programmene som her Scribus, jo lettere blir det å innlemme det i egen undervisning. Det er mange utfordringer for oss som skal bli lærere i IKT men det er viktig å gå på med krum rygg ellers vil vi aldri klare å henge med. Den digitale verden er kommet for å bli!

    SvarSlett
    Svar
    1. "Det er mange utfordringer for oss som skal bli lærere i IKT". Ja, det er det, men den største utfordringa og viktigste oppgaven er å prøve å bli en så god lærer som mulig. En god lærer for elevene - slik at de lærer og trives (eller omvendt). Da er det heldigvis slik at IKT er til hjelp (og ikke bare noe vi må på grunn av LK06). God IKT-bruk motiverer og gjør det lettere å aktivisere elevene i læringsarbeidet, ta i bruk nærmiljøet, gjøre undervisninga autentisk.

      Din plakat er for øvrig blant de beste. Du har med andre ord gjort en god jobb med Scribus. Når du eller jeg får til og blir fornøyde med "produktet", liker vi også aktiviteten, programmet, måten vi jobber og lærer. IKT kan opplagt bidra til flere og bedre læringsprodukter som gjør at flere elever opplever mestring.

      Slett
  2. Ja og IKT, her plakatoppgave, gir mulighet for en ny innfallsvinkel til en oppgave eller problemstilling og kan være det lille puffet en elev trenger for å oppdage at dette liker jeg, dette mestrer jeg. Da øker også viljen og motivasjonen til å lære mer!For hver ny ting man mestrer blir den neste utfordringen lettere å møte.
    Takk forresten for tilbakemeldingen på plakaten! Jeg likte programmet veldig godt og ser mange muligheter med det i skolen :-)

    SvarSlett
  3. Jeg er nok en av dem som har "forbannet" både programmet Scribus og generelt data noen år tilbake og frem til nå (Hehe). Det har nok mye med lite mestring og mye frustrasjon å gjøre. Når jeg de siste ukene har vært nødt til å sette meg inn i ulike program merker jeg at mestringsfølelsen øker. Jeg var så fornøyd da jeg var ferdig med bildefortellingen, følte at jeg fikk det godt til.Jeg merker også på meg selv at lysten til å dra inn ikt i klasserommet øker, jeg begynner å se løsninger på hvordan det kan gjennomføres og alle begrensninger jeg så før blir mer og mer borte. Mestringfølelse er en god følelse. Den får oss til å stå på videre :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror TID er et viktig stikkord for å lære seg det som er nytt. Det er ikke alt som kommer av seg selv, og skal en få det til, så vil tiden være avgjørende. En må ha tid til å prøve ut noe, og tid til å feile en gang i blant. Jeg har vært "lyne forbanna" mer enn en gang, men har da gått tilbake til bruksanvisninga eller youtube og prøvd på nytt. Synes jeg lærte mye om Scribus ved å prøve og feile, men hvis en ikke tar seg tid..... ;)

      Slett
    2. Så bra at forteller om dine frustrasjoner og mestringer i forhold til IKT Synnøve. Når vi vet at og kjenner på hvor avgjørende dette er for læring - hvordan må vi prøve å tilrettelegge for andre som skal lære av oss (som lærer)?

      Jeg er svært glad for at du opplever lærelyst, også med IKT. Du har hatt/har en formidabel utvikling.

      Slett
    3. Ja, akkurat Sølvi. Det finnes heldigvis ikke så mange lettvinte snarveier når man skal lære seg noe skikkelig. Alle som har fått til noe forklarer suksessen med hardt arbeid. Når man erkjenner dette, og tar seg tid, og til slutt har et godt "produkt" å vise frem - da er tilfredsheten desto større. Det hadde ikke vært det samme hvis det bare var å knipse eller klikke her og der - så var det gjort.

      Slett
  4. Min erfaring når det gjelder bruk av slike programmer, er det best å prøve seg fram og finne ut av tingene selv. Jeg vet ikke hvor mange plakater jeg laget i Scribus, men det var mange. Jeg knotet også i starten, men fikk etter hvert teken på det tekniske. En annen sak er jo om komposisjon og bilder er bra nok. Men også dette blir jo bedre jo flere ganger man forsøker og i tilegg lærere vi jo av hverandre. Jeg brukte også Scribus når jeg skulle lage bildefortellingen. Jeg synes dette var et utrolig givende prosjekt som jeg kommer til å ta med meg inn i skolen. Jeg er ikke i tvil om at dette må være både inspirerende og motiverende for elever.

    SvarSlett
    Svar
    1. Slik skriver bare en som kan og vet gjennom erfaring. Læring av ferdigheter krever trening - mye trening for å bli god. Det fine er at jo bedre du blir, desto artigere blir det å holde på. Og så lærer du mye annet i tillegg.

      Du er eksemplarisk Jonn Tore.

      Slett