Målet med verdens bokdag er å markere bokens rolle i
samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for
utdannelse og for kommunikasjon.
Bokdagen skal skape positiv oppmerksomhet rundt bøker ved å
feire bokglede og leselyst. Den skal bidra til å fokusere på prosjekter som styrker leseevnen
hos folk, og da spesielt i forhold til kvinner og barn. Det legges også vekt på å gi respekt til de
uerstattelige bidragene til den sosiale og kulturelle utviklingen av
menneskeheten.
Datoen 23. april ble valgt fordi det var den dagen i 1616
Miguel de Cervantes, William Shakespeare og Inca Garcilaso de la Vega døde. I Norge har man feiret Verdens bok- og opphavsrettsdag siden
1997. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler i hele landet.
Elevene trodde nesten ikke sine egne ører, da forfatter Reidar Kjelsen hadde foredrag for dem i anledning Bok i Lofoten i dag. Se og hør selv.
Kilder: Wikipedia og FN-sambandet.
Hvordan kan den 5. basisferdighet digital kompetanse anrike læringsarbeid med sitt mangfold av inn- og uttrykksmåter?
onsdag 24. april 2013
søndag 17. mars 2013
Blogg på nynorsk
Norsk2-studentar tvingast til å skrive nynorsk. Det er nok ikkje berre Caroline og eg som strevar og stadig må slå opp i ordbøker. Har vi noko igjen for det? Eit søk på "skrive nynorsk" ga fleire interessante treff. I bloggen til Bergens Tidende påstår ein jusprofessor ved Universitetet i Bergen at "Nynorskstudentane skriv gjennomgåande meir poengtert enn bokmålstudentane."
Johan Giertsen hevdar at "vi som skriv bokmål har mykje å lære av nynorsk. Fordi språket er juristane sitt viktigaste verktøy, er kvaliteten på den skriftlege framstillinga og kvaliteten på den faglege prestasjonen uløyseleg knytt saman.
Nynorskstudentane skriv gjennomgåande meir poengtert og meir kortfatta enn bokmålstudentane. Dette gjeld nok i stor grad også for praktiserande juristar som dommarar og advokatar. Mange juristar lir av "ordsjuke". Vi skriv ofte lengre enn innhaldet i bodskapen gjer nødvendig. Unødvendige gjentakingar er eit utslag av denne ordsjuka. Eit anna kjenneteikn er bruk av ord som tilfører lite eller ingenting, men som blæs opp teksten og gjer han tyngre og meir utilgjengeleg.
Ein del juridiske framstillingar på bokmål har vore prega av ei passiv og upersonleg form (t.d. "Det antas at"). Nynorsk inneber meir bruk av ei aktiv og personleg form. Dette fører til at framstillingane ofte blir meir rett på sak.
Dessutan får nynorsktekstar ikkje det preget av kansellistil som kan skjemme somme bokmålstekstar innanfor jus. Nynorskjuristar vert ofte tvinga til å tenkje meir på korleis framstillinga skal formulerast.
Også ved NTNU har dei funne ut at "å skrive nynorsk hevar språkkompetansen. Dersom du skriv nynorsk, blir du flinkare til å lese og forstå begge dei norske målformene. Tospråklege individ ... er smartare, meir kreative, meir språkleg medvitne, er betre til å oppfatte det som blir sagt og presterer betre på skulen."
Hjartesmil er navnet på ein blogg til ei som skriv på nynorsk. Mariell Øyre trur at ho får "folk til å akseptere nynorsk som ei språk ein kan bruke til dagleg." Eg fikk vite om Mariell og bloggen hennar i eit annonsevedlegg for Språkåret 2013.
Johan Giertsen hevdar at "vi som skriv bokmål har mykje å lære av nynorsk. Fordi språket er juristane sitt viktigaste verktøy, er kvaliteten på den skriftlege framstillinga og kvaliteten på den faglege prestasjonen uløyseleg knytt saman.
Nynorskstudentane skriv gjennomgåande meir poengtert og meir kortfatta enn bokmålstudentane. Dette gjeld nok i stor grad også for praktiserande juristar som dommarar og advokatar. Mange juristar lir av "ordsjuke". Vi skriv ofte lengre enn innhaldet i bodskapen gjer nødvendig. Unødvendige gjentakingar er eit utslag av denne ordsjuka. Eit anna kjenneteikn er bruk av ord som tilfører lite eller ingenting, men som blæs opp teksten og gjer han tyngre og meir utilgjengeleg.
Ein del juridiske framstillingar på bokmål har vore prega av ei passiv og upersonleg form (t.d. "Det antas at"). Nynorsk inneber meir bruk av ei aktiv og personleg form. Dette fører til at framstillingane ofte blir meir rett på sak.
Dessutan får nynorsktekstar ikkje det preget av kansellistil som kan skjemme somme bokmålstekstar innanfor jus. Nynorskjuristar vert ofte tvinga til å tenkje meir på korleis framstillinga skal formulerast.
Også ved NTNU har dei funne ut at "å skrive nynorsk hevar språkkompetansen. Dersom du skriv nynorsk, blir du flinkare til å lese og forstå begge dei norske målformene. Tospråklege individ ... er smartare, meir kreative, meir språkleg medvitne, er betre til å oppfatte det som blir sagt og presterer betre på skulen."
Hjartesmil er navnet på ein blogg til ei som skriv på nynorsk. Mariell Øyre trur at ho får "folk til å akseptere nynorsk som ei språk ein kan bruke til dagleg." Eg fikk vite om Mariell og bloggen hennar i eit annonsevedlegg for Språkåret 2013.
fredag 18. januar 2013
Blogg eller nettside?
Ja takk, begge deler. Vi blogget i høstsemesteret og skal utvikle nettsider i vårsemesteret. Det vil gi oss erfaringer som gjør at vi finner ut noe om hva som egner seg best for
publisering i blogg og hva som kommer bedre til sin rett på ei nettside.
Jeg har nå lest og kommentert i alle blogger som har innlegg nyere enn fem uker. "Enhver fugl synger med sitt nebb." Selv om innleggene handler om mye forskjellig, er du for meg tydelig til stede i fremstillinga. Bloggens utseende med farger, fonter, bilder og grafikk er også deg. Design er viktig: på nettet, hjemme i stua, ute på byen. Avenue (utested i Bodø) gjenåpner i morgen. Daglig leder beskriver oppussinga som intet mindre enn en identitetsendring. Sjekk Guro om inspirasjon og motivasjon og Sølvi om hemmelige koder. Bare Guro og Sølvi kunne dele dette. God blogging.
Hva må til for å lage ei god nettside? Den må være brukervennlig, oversiktlig, enkel å navigere, se fin ut. Men, du må ha noe å fortelle verden. Et tema, en interesse eller en god idé - hvorfor? Hva kan bare du eller jeg presentere på nett slik ingen andre kan? Hvordan kommunisere interessen eller idéen - strategi. Design - opplevelse. Innhold som er relevant og teknisk godt (kvalitet på tekster, bilder, film, lyd). Dette avsnittet er inspirert av en Prezi om hva en god nettside bør inneholde. Jeg finner svært ofte noe tenke- og/eller skrive-forløsende på nettet.
Jeg har nå lest og kommentert i alle blogger som har innlegg nyere enn fem uker. "Enhver fugl synger med sitt nebb." Selv om innleggene handler om mye forskjellig, er du for meg tydelig til stede i fremstillinga. Bloggens utseende med farger, fonter, bilder og grafikk er også deg. Design er viktig: på nettet, hjemme i stua, ute på byen. Avenue (utested i Bodø) gjenåpner i morgen. Daglig leder beskriver oppussinga som intet mindre enn en identitetsendring. Sjekk Guro om inspirasjon og motivasjon og Sølvi om hemmelige koder. Bare Guro og Sølvi kunne dele dette. God blogging.
Hva må til for å lage ei god nettside? Den må være brukervennlig, oversiktlig, enkel å navigere, se fin ut. Men, du må ha noe å fortelle verden. Et tema, en interesse eller en god idé - hvorfor? Hva kan bare du eller jeg presentere på nett slik ingen andre kan? Hvordan kommunisere interessen eller idéen - strategi. Design - opplevelse. Innhold som er relevant og teknisk godt (kvalitet på tekster, bilder, film, lyd). Dette avsnittet er inspirert av en Prezi om hva en god nettside bør inneholde. Jeg finner svært ofte noe tenke- og/eller skrive-forløsende på nettet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)