Mye av det vi tenker oss her er nokså selvfølgelig?
Tekstkompetanse er et sentralt begrep i læreplanene, og omfatter også elektroniske tekster. Det innebærer evne til å produsere slike tekster, og en grunnleggende forståelse for hva som er spesielt med elektroniske tekster/hypertekster.
Vi starter ikke med å lage hypertekstdokumenter, vi starter med å lære elevene tekstbehandling (i hvert fall i 5. klasse, kanskje tidligere?)
Tekstbehandling egner seg ypperlig til prosessorientert skriving.
Olga Dysthe er blant de som mener at undervisningen i norsk skole er monologisk. Det som tilsynelatende er en dialog mellom lærer og elev, er en monolog hvor elevene i beste fall fyller inn tomme hull i lærerens framstilling. Dysthe kaller dette monologisk dialog.
Pc-en kan være et nyttig verktøy for å fremme læring gjennom skriving. Mening blir skapt gjennom interaksjon. Forståelse blir skapt i samspillet mellom elever og lærer mens de snakker og lytter og leser og skriver. Jeg deler Vygotskys forståelse av læring som både kognitiv og sosial, og hans syn på at språket er både en individuell kognitiv prosess og en kommunikasjonsprosess. Det betyr at mening blir skapt i et fellesskap, og at optimalt læringspotensiale er avhengig av et samspill mellom disse to prosessene.
(Olga Dysthe i Det flerstemmige klasserommet.)
Skriftens permanens er et problem når teksten er skrevet med penn eller blyant, med et tekstbehandlingsprogram kan du i alle tekstens faser gå inn og flytte, forandre, slette, legge til. Det gjør det mulig å hele tiden forbedre. Du kan kopiere fra andre dokumenter, supplere etter hvert som nye opplysninger dukker opp.
Tekstbehandlingsprogrammene er laget med tanke på samarbeid og deling av dokumenter. Bokmerker og hyperlenker kan gjøre det lettere for mottakeren å navigere i dokumentet. Merknader kan brukes til å gi respons.
Fra læreplanen (LK06): ”Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster.”
Tekstbehandling er selvfølgelig det viktigste IKT-redskapet i norskfaget. I læreplanen (LK06) fremheves at elevene skal rustes i møtet med informasjonssamfunnet. Internett tilbyr et grenseløst mangfold av informasjon. Elevene opplever nettet som spennende og fascinerende. Fremtredende på Internett er uforutsigbarheten. Du finner ofte noe annet enn det du begynte å lete etter. Informasjonsinnhenting er naturlig for å finne stoff å skrive om. Fra læreplanen: ”Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte”. Altså vil det være viktig å utvikle gode søkestrategier, vite forskjell på kataloger og søkemotorer, lage lenkesamlinger.
Til dette hører et bevisst forhold til bruk av kilder og kildekritikk. Fra læreplanen: ”Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte teksten og referere til benyttede kilder.”
I boka "IKT og norsk - norsk for ungdomstrinnet" ser IKT-menyen slik ut:
- skrivestua: bruk av tekstbehandling, også til hypertekst, prosessorientert skriving, samarbeidsskriving, si det med bilder, tegneserier
- biblioteket: søk på Internett med nettleser, søketeknikker
- posten: epost og diskusjonsgrupper
- visningsrommet: tekstdokumenter, multimediale presentasjoner (powerPoint) og nettsider
- treningssenteret: tastaturtrening, hurtiglesing, mengde-/styrketrening med pedagogisk programvare
- spillehallen: eventyrspill og andre spill
