Padlet

Under ser du Padlet-en Grunnleggende ferdigheter. På den skulle dere studenter på Norsk 2 i grupper legge inn (minst) to oppslag per gruppe. Det mangler noen.

Created with Padlet

Til Padlet-oppgaven hørte også at du skulle lage din egen Padlet. I bloggen din skal du invitere andre til å skrive i/på den. Du finner kode (under Share/Export) som gjør at du kan bygge Padlet-en inn (embed) slik jeg har gjort over.

Pedagogisk bruk av blogger

Nå har jeg lest alle innleggene og alle kommentarene i de 23 norsk2-bloggene jeg har adressen til. Jeg har kommentert de aller fleste innleggende. Noen skriver om og kommuniserer skriveglede. Det gir meg leselyst. Enkelte tekster er åpne og undrende og inviterer leseren til refleksjon. Alle skriver positivt om turen på forrige samling (oppdrag Breiva) og de pedagogiske muligheter slike utflukter med undersøkelser, dokumentasjon og produksjon gir. Fine, kreative bilder viser dette. De som kommenterer det, mener blogging i skolen kan gi skriving mening gjennom autentisitet og publisering. Flere skriver om nettoppdragelse (nettvett, opphavsrett og personvern). Andre poengterer hvordan bruk av blogg kobler digital kompetanse til læring i fagene. Noen få nevner delekultur. Så godt som ingen (?) skriver noe om hvordan formatet, bloggen med egentilpasset mal, layout, bilder og videoer eventuelt kan trigge uttrykksglede og behov.

Å blogge er å skrive seg selv. Betyr det at en personlig fortellerstemme helst bør være til stede? I en fagblogg vil fagligheten ofte tvinge oss til å bli beskrivende og forklarende. Det er spennende å lure på hva slags skrive- og lesetrening blogging gir oss. Har kommentarene utviklet seg til gode diskusjoner? Er det i så fall kvaliteter i innlegget eller konstruktive kommentarer som har utløst ordskiftet? Hva skal til for at bloggen skal bli et godt læringsverktøy for deg (dette semesteret)? Hvilke rammer vil du har for dine elevers blogging?

Orskyen er laget av teksten under. Den er fra Wikipedia om pedagogisk blogging.

"En blogg kan være individuell, satt opp for en avgrenset gruppe eller for en hel skoleklasse. Denne publiseringsformen kan enkelt tilpasses individuelle behov. De ulike bloggløsningene har alle enkel publisering og kommentering som fellesnevner, noe som bidrar til å senke terskelen for aktivitet. Det at bloggene publiseres på webben fører dessuten til en bevissthet om at man skriver for en mottakergruppe, noe som er et viktig skille mellom blogger og papirbaserte dag- eller prosjektloggbøker.

De aller fleste systemene for publisering av blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike logger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom semesteret. Samtidig legger det grunnlag for en åpen informasjonsutveksling der en gruppe på en enkel måte kan skape et kunnskapsnettverk med tette bånd innad, samt forgreninger utad der de enkelte deltakerne finner dette hensiktsmessig.

Blogger forutsetter aktive brukere i produsentrollen, og er normalt knyttet til én eller et lite antall personer som legger inn poster på en nettside. Mye tyder derfor på at disse kommunikasjonsløsningene kan være godt egnet for differensierte opplegg, der deltakerne kan delta på ulike nivå, men samtidig ha innsyn i hva andre holder på med.

Blogger kan benyttes i kombinasjon med en wiki, og tilbyr da en fleksibilitet som er godt tilpasset nettbaserte læringsressurser. Ulike deler kan enkelt knyttes sammen ved hjelp av hyperlenker der nye noder og lenker mellom nodene føyes til gjennom en kollektiv prosess. Dette gir også interessante muligheter for utvelgelse: En artikkel med interessant innhold blir raskt lenket til, noe som er et konkret uttrykk for innholdets aktualitet og/eller betydning innenfor et fellesskap."

(Fra Wikipedia)

Wiki

WikiWiki-buss ved flyplassen på Honolulu. Bildeadresse her.

"Wiki og WikiWiki (fra hawaiisk, for kjapp eller rask), er begreper som brukes til å identifisere en spesiell type hypertekst-samling av dokumenter, eller gruppevaren som brukes til å lage slike samlinger. Begrepet WikiWiki ble opprinnelig brukt på nettstedet WikiWikiWeb som ble laget av Ward Cunningham i 1995. Fra ham stammer både ordet og konseptet, og han laget også den første wikitjeneren ved hjelp av programmeringsspråket Perl.

En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold … Noen wikier har et brukergrensesnitt som liknet veldig det man også finner igjen i MS Word, PowerPoint og lignende, og senker dermed brukerterskelen enda mer. Wikiteknologi senker brukerterskelen for publisering av nettsider.

Wikiteknologien er også kalt "to-veis-web". Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. Ved å gjøre nettpublikasjon enkelt og gi denne muligheten til alle, åpner wiki for to-veis-kommunikasjon og samarbeid på nett.

Wikier kan også bli brukt internt i bedrifter, skoler og organisasjoner for å forenkle samarbeid og kunnskapsdeling og for å samle på denne kollektive kunnskapen som en ressurs for fremtiden. Gjennom wiki kan man samarbeide rundt dokumenter, komme frem til avgjørelser og holde hverandre oppdaterte."

(Fra http://no.wikipedia.org/wiki/Wiki) 

Lenker til forsida til norske Wikipedia, til ei wikibok om bruk av IKT i norskfaget, til ei wikibok om bruk av IKT på småtrinnet, til ei wikibok om digitale fortellinger, til ei wikibok laget av norskstudenter på GLU 2 våren 2014.

Søketriks eller tips

På denne adressen finner du Google-triksene du bør kunne, 11 tips du kan bruke til ulike formål når du søker på nettet. Du velger "metode" etter hva du er ute etter - ønsker å finne eller oppnå:

Finne eksakte sitater, ekskludering av ord, finne relatert stoff, søke etter ord i en tekst, søke med nettsidetittel, søke etter ord i nettadresse, søker etter nyheter spesifikke steder i verden, finne filer, finne nummerrekke, finne ett eller flere ord som mangler, "usikre" søk.

Er søk på "søketips google" utvidet repertoaret betydelig. Se illustrasjonen til høyre.

Har du flere tips?

Verdens bokdag 23. april

Målet med verdens bokdag er å markere bokens rolle i samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon.

Bokdagen skal skape positiv oppmerksomhet rundt bøker ved å feire bokglede og leselyst. Den skal bidra til å fokusere på prosjekter som styrker leseevnen hos folk, og da spesielt i forhold til kvinner og barn. Det legges også vekt på å gi respekt til de uerstattelige bidragene til den sosiale og kulturelle utviklingen av menneskeheten.

Datoen 23. april ble valgt fordi det var den dagen i 1616 Miguel de Cervantes, William Shakespeare og Inca Garcilaso de la Vega døde. I Norge har man feiret Verdens bok- og opphavsrettsdag siden 1997. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler i hele landet.

Elevene trodde nesten ikke sine egne ører, da forfatter Reidar Kjelsen hadde foredrag for dem i anledning Bok i Lofoten i dag. Se og hør selv.

Kilder: Wikipedia og FN-sambandet.

Blogg på nynorsk

Norsk2-studentar tvingast til å skrive nynorsk. Det er nok ikkje berre Caroline og eg som strevar og stadig må slå opp i ordbøker. Har vi noko igjen for det? Eit søk på "skrive nynorsk" ga fleire interessante treff. I bloggen til Bergens Tidende påstår ein jusprofessor ved Universitetet i Bergen at "Nynorskstudentane skriv gjennomgåande meir poengtert enn bokmålstudentane."

Johan Giertsen hevdar at "vi som skriv bokmål har mykje å lære av nynorsk. Fordi språket er juristane sitt viktigaste verktøy, er kvaliteten på den skriftlege framstillinga og kvaliteten på den faglege prestasjonen uløyseleg knytt saman.

Nynorskstudentane skriv gjennomgåande meir poengtert og meir kortfatta enn bokmålstudentane. Dette gjeld nok i stor grad også for praktiserande juristar som dommarar og advokatar. Mange juristar lir av "ordsjuke". Vi skriv ofte lengre enn innhaldet i bodskapen gjer nødvendig. Unødvendige gjentakingar er eit utslag av denne ordsjuka. Eit anna kjenneteikn er bruk av ord som tilfører lite eller ingenting, men som blæs opp teksten og gjer han tyngre og meir utilgjengeleg.

Ein del juridiske framstillingar på bokmål har vore prega av ei passiv og upersonleg form (t.d. "Det antas at"). Nynorsk inneber meir bruk av ei aktiv og personleg form. Dette fører til at framstillingane ofte blir meir rett på sak.
Dessutan får nynorsktekstar ikkje det preget av kansellistil som kan skjemme somme bokmålstekstar innanfor jus. Nynorskjuristar vert ofte tvinga til å tenkje meir på korleis framstillinga skal formulerast.

Også ved NTNU har dei funne ut at "å skrive nynorsk hevar språkkompetansen. Dersom du skriv nynorsk, blir du flinkare til å lese og forstå begge dei norske målformene. Tospråklege individ ... er smartare, meir kreative, meir språkleg medvitne, er betre til å oppfatte det som blir sagt og presterer betre på skulen."

Hjartesmil er navnet på ein blogg til ei som skriv på nynorsk. Mariell Øyre trur at ho får "folk til å akseptere nynorsk som ei språk ein kan bruke til dagleg." Eg fikk vite om Mariell og bloggen hennar i eit annonsevedlegg for Språkåret 2013.

Blogg eller nettside?

Ja takk, begge deler. Vi blogget i høstsemesteret og skal utvikle nettsider i vårsemesteret. Det vil gi oss erfaringer som gjør at vi finner ut noe om hva som egner seg best for publisering i blogg og hva som kommer bedre til sin rett på ei nettside.

Jeg har nå lest og kommentert i alle blogger som har innlegg nyere enn fem uker. "Enhver fugl synger med sitt nebb." Selv om innleggene handler om mye forskjellig, er du for meg tydelig til stede i fremstillinga. Bloggens utseende med farger, fonter, bilder og grafikk er også deg. Design er viktig: på nettet, hjemme i stua, ute på byen. Avenue (utested i Bodø) gjenåpner i morgen. Daglig leder beskriver oppussinga som intet mindre enn en identitetsendring. Sjekk Guro om inspirasjon og motivasjon og Sølvi om hemmelige koder. Bare Guro og Sølvi kunne dele dette. God blogging.

Hva må til for å lage ei god nettside? Den må være brukervennlig, oversiktlig, enkel å navigere, se fin ut. Men, du må ha noe å fortelle verden. Et tema, en interesse eller en god idé - hvorfor? Hva kan bare du eller jeg presentere på nett slik ingen andre kan? Hvordan kommunisere interessen eller idéen - strategi. Design - opplevelse. Innhold som er relevant og teknisk godt (kvalitet på tekster, bilder, film, lyd). Dette avsnittet er inspirert av en Prezi om hva en god nettside bør inneholde. Jeg finner svært ofte noe tenke- og/eller skrive-forløsende på nettet.

To blog or not to blog

"Eksempler på digitale kompetansemål som kan innfris gjennom ulike typer bloggearbeid:

• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner (VG2)
• gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner (yrkesfag: etter påbygging)

Blogging vil også muliggjøre dekning av diverse andre norskfaglige kompetansemål. I tillegg vil elevene opparbeide seg kompetanse i den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy."

Det over er skrevet av en lærer som ville finne ut om blogging i norsktimene kunne være nyttig og motiverende eller bortkastet tull. Teksten er oversiktlig, instruktiv, klargjørende og nyttig med eksempelvis vurderingskriterier for blogger og linker til klasseblogger. "To blog or not to blog" er tittelen på en video elevene har redigert basert på en annen video fra YouTube.

"Så vidt jeg kan bedømme, har de alle fleste elevene hatt et meget bra utbytte av bloggeprosjektet. Så godt som alle, også elever som ellers ikke hadde skrevet stort, har laget fine blogger med relevant innhold. Det har selvsagt også her vært nødvendig å sende tilbakemeldinger med alt fra språklige rettinger til forslag til større eller mindre innholdsendringer. Den merkbare forskjellen har vært elevenes vilje til å følge opp rettingene. De har stort sett kommet kjapt og uten behov for ytterligere mas." 

Les og se alt her.

Lære av hverandre

Sandhornøy fotografert fra Nyholmen 4. november

Jeg leser Norsk2-bloggene med stor glede og faglig utbytte. Ikke minst er det nyttig for meg å få følge med på din norsk- og IKT-faglige utvikling. Også mennesket i studenten får jeg glimt av når frustrasjoner luftes, undringer lanseres, refleksjoner fremstilles og mestringsgleder presenteres. Menneske først - så lærer.

Web 2.0 og sosiale medier gir muligheter for læring på nye måter. Vi bygger læringsnettverk samtidig som vi lærer mest mulig av det nye. Vi lærer oss selv og vi lærer av hverandre overalt. Jeg er sikker på at de av dere som har blogget mest har hatt mye igjen for det faglig - fått inspirasjon og mange tips.

Denne gangen vil jeg fremheve noen som har bidratt sterkt og godt i denne delekulturen. Blant mange gode kandidater har jeg valgt Heidi som byr på sine erfarigner med Prezi. Hun forteller om hvordan hun brukte presentasjonsprogrammet i til å lage et VØL-skjema i RLE med emnet Islam. I et annet innlegg serverer hun oss YouTube for Schools.

Kjerringøy i oktober

Så innbydende kan det være i nord i landet, på Kjerringøy, midt i oktober. Det var bare å komme seg ut på tur, rundt Sørvatnet i kajakk, på Kvarven med fjellsko, langs strendene og rundt husan på handelsstedet. Bildene er tatt den 7., 13., 16. og 17. oktober.

Filmen ble til i hodet mitt før jeg hadde bildene. Jeg hadde ikke hørt mange strofene av Kari Bremnes sin "E du nord" før jeg tenkte at denne ville jeg lage naturbildefortelling til. Til den publiserte versjonen over måtte jeg finne egnet musikk på Jamendo. Persson fungerer bra, men Kari er mye mer nord.

Se gjerne videoen i HD-format (1080p) - hvis du har god nok Internett-forbindelse. Klikk på "tannhjulet" for å "Endre kvalitet".