Blogg-perler

Jeg har nå igjen lest og kommentert det meste i alle norsk2-bloggene. De fleste er godt inne i og befinner seg vel i bloggosfæren.  Det å lese dere har gitt fine opplevelser og god læring. Her følger ett eksempel fra hver av bloggene (i rekkefølge slik blogglista mi så ut torsdag 30. oktober klokka 12:00):

Kine-Mariell om bildefortelling som gir motiverte elever.

Tanja for tips til arbeid med kildekritikk – og Ikkepedia.

Stig Anders for samsvarsbøyning: "Barn som begynner på skolen i dag har helt sikker vært borti en masse barnebøker som er rikt illustrerte" … De fleste skriver ikke den siste e-en.

Veronica for blogg i undervisninga fra Senter for IKT i utdanningen.

Maria for Scribus-omtale og god plakat med QR-koder. Det integrerer det sammensatte og multimodale på så mange måter. For eksempel QR-kode til en film på NRK Super.

Kristin for å være en utmerket blogger eksemplifisert med innlegg om blogging, Padlet og Plakat. Kristin om blogging: "Det har vært mye å hente via andres kunnskap. Noen har lagt ut informasjon og veiledninger til hvordan man kan løse ulike digitale problematikker, og mange ulike lenker med norsk- og digitalfaglig innhold er delt. Vi har også fått ta del i hverandres erfaring. Det har også vært fokus på emner som nettvett, læreplaner, politikk, emner som har fått oss til å reflektere over yrket vi skal inn i. At vi i tillegg har blitt kjent med nye programmer som Scribus, Padlet, PhotoFiltre etc., har gitt nye innfallsvinkler også til bloggingen." Så bra om deling.

Marianne om "Det norske språks forfall".

Elisabeth E for gode, innholdsrike tekster der den om at det ikke er nødvendig med en datamaskin til hver elev nevnes spesielt.

Ane for et glimrende innlegg om blogging med en treffende illustrasjon.

Reidar for innlegg om Supernytt og kreative bilder til/på plakaten.

Jeanette for inspirerende innlegg og video om omvendt undervisning.

Trine N for å presentere eTwinning med alle mulighetene for autentisk samlæring og IKT-bruk et slikt samarbeid kan gi.

Solveig for spennende vinkling til faglesing – nemlig risikosport. Det å lese, tolke, snakke om og forstå sammensatte tekster er viktig i alle fag.

Erling for å ha "oppdaget" digital didaktikk – to ord som hører naturlig sammen. Vi skal ha fokus på denne didaktikken i vårsemesteret.

Inger Helen for konnektivismen som hun presenterer så godt i en slags kontrast til lærerutdanningens ulike forståelser av læring.

Una for ei flott fortelling om autentisk bruk av bildefortelling knyttet til hva som hører hjemme i naturen og ikke. "Det hele gikk nærmest smertefritt, og elevene fikk reflektert gjennom hva de gjorde på turen og hva de hadde lært." Bedre kan de ikke bli.

Ingvild for den begeistring hun uttrykker over møtet med Padlet i motsetning til strevet med Scribus. Hva er det hun egentlig forteller oss?

Sigrid for skyer på bilde fra tur og av ord.

Guro for fortellinga om "når skriftformingsboka har blitt fienden". Her er både egne og andres erfaringer med skrivingens utfordringer.

Katarina for flere gode tips: GoStudyIt og bruk av YouTube i stedet for læreboka.

Ingrid for god fortelling om gutten som endelig lykkes med å skrive – på pc.  

Brian for god tekst om utvikling av elevens multimodale kompetanse.

Elisabeth S som i fortellinga om sin skolegutt får frem hvor viktig det er med konsentrasjon. Vi lærere må ta inn over oss at mye av det vi tilbyr i skolen er så lite elevinvolverende at særlig de minste mister konsentrasjonen.

Keilinn om naturen som arena for inspirasjon og læring.

Evy-Ann for å adressere et aktuelt tema – "SMS og rettskriving". Små kryp og store fortellinger er også inspirerende.

Trine S for frukter/bilder fra turlivet.

Mariann for inspirerende bokstavlære I naturen.

Charlotte for digital ABC i PowerPoint og pragmatisk tilnærming til sammensatte tekster på nettet/i nettaviser.

Marthe for sitt første innlegg.

Naturen som klasserom

I går var det et innslag i Dagsrevyen 21 (Norge i dag) om naturen som klasserom. Se reportasjen her.

Noe noen smarte har sagt om læring:
Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det. (Aristoteles)
Jeg elsker å lære, men hater å bli undervist. (Winston Churchill)
Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår. (Konfucius)

Hele kroppen trengs for å lære
Øyet kan se og øret kan høre, men hender vet åssen
det kjennes å berøre. Huden vet best når noen er nære
– for hele kroppen trengs for å lære.
Hjernen kan tenke og kanskje forstå, men føtter vet åssen
det er å gå. Ryggen vet åssen det kjennes å bære
– for hele kroppen trengs for å lære.
Hvis vi skal lære noe om vår jord, så hjelper det ikke
med bare ord. Vi må komme det nære
– for hele kroppen trengs for å lære.

(Fra Mange intelligenser i undervisningen.) 

Padlet

Under ser du Padlet-en Grunnleggende ferdigheter. På den skulle dere studenter på Norsk 2 i grupper legge inn (minst) to oppslag per gruppe. Det mangler noen.

Created with Padlet

Til Padlet-oppgaven hørte også at du skulle lage din egen Padlet. I bloggen din skal du invitere andre til å skrive i/på den. Du finner kode (under Share/Export) som gjør at du kan bygge Padlet-en inn (embed) slik jeg har gjort over.

Pedagogisk bruk av blogger

Nå har jeg lest alle innleggene og alle kommentarene i de 23 norsk2-bloggene jeg har adressen til. Jeg har kommentert de aller fleste innleggende. Noen skriver om og kommuniserer skriveglede. Det gir meg leselyst. Enkelte tekster er åpne og undrende og inviterer leseren til refleksjon. Alle skriver positivt om turen på forrige samling (oppdrag Breiva) og de pedagogiske muligheter slike utflukter med undersøkelser, dokumentasjon og produksjon gir. Fine, kreative bilder viser dette. De som kommenterer det, mener blogging i skolen kan gi skriving mening gjennom autentisitet og publisering. Flere skriver om nettoppdragelse (nettvett, opphavsrett og personvern). Andre poengterer hvordan bruk av blogg kobler digital kompetanse til læring i fagene. Noen få nevner delekultur. Så godt som ingen (?) skriver noe om hvordan formatet, bloggen med egentilpasset mal, layout, bilder og videoer eventuelt kan trigge uttrykksglede og behov.

Å blogge er å skrive seg selv. Betyr det at en personlig fortellerstemme helst bør være til stede? I en fagblogg vil fagligheten ofte tvinge oss til å bli beskrivende og forklarende. Det er spennende å lure på hva slags skrive- og lesetrening blogging gir oss. Har kommentarene utviklet seg til gode diskusjoner? Er det i så fall kvaliteter i innlegget eller konstruktive kommentarer som har utløst ordskiftet? Hva skal til for at bloggen skal bli et godt læringsverktøy for deg (dette semesteret)? Hvilke rammer vil du har for dine elevers blogging?

Orskyen er laget av teksten under. Den er fra Wikipedia om pedagogisk blogging.

"En blogg kan være individuell, satt opp for en avgrenset gruppe eller for en hel skoleklasse. Denne publiseringsformen kan enkelt tilpasses individuelle behov. De ulike bloggløsningene har alle enkel publisering og kommentering som fellesnevner, noe som bidrar til å senke terskelen for aktivitet. Det at bloggene publiseres på webben fører dessuten til en bevissthet om at man skriver for en mottakergruppe, noe som er et viktig skille mellom blogger og papirbaserte dag- eller prosjektloggbøker.

De aller fleste systemene for publisering av blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering, samt effektive metoder for å knytte innhold fra ulike logger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom semesteret. Samtidig legger det grunnlag for en åpen informasjonsutveksling der en gruppe på en enkel måte kan skape et kunnskapsnettverk med tette bånd innad, samt forgreninger utad der de enkelte deltakerne finner dette hensiktsmessig.

Blogger forutsetter aktive brukere i produsentrollen, og er normalt knyttet til én eller et lite antall personer som legger inn poster på en nettside. Mye tyder derfor på at disse kommunikasjonsløsningene kan være godt egnet for differensierte opplegg, der deltakerne kan delta på ulike nivå, men samtidig ha innsyn i hva andre holder på med.

Blogger kan benyttes i kombinasjon med en wiki, og tilbyr da en fleksibilitet som er godt tilpasset nettbaserte læringsressurser. Ulike deler kan enkelt knyttes sammen ved hjelp av hyperlenker der nye noder og lenker mellom nodene føyes til gjennom en kollektiv prosess. Dette gir også interessante muligheter for utvelgelse: En artikkel med interessant innhold blir raskt lenket til, noe som er et konkret uttrykk for innholdets aktualitet og/eller betydning innenfor et fellesskap."

(Fra Wikipedia)

Wiki

WikiWiki-buss ved flyplassen på Honolulu. Bildeadresse her.

"Wiki og WikiWiki (fra hawaiisk, for kjapp eller rask), er begreper som brukes til å identifisere en spesiell type hypertekst-samling av dokumenter, eller gruppevaren som brukes til å lage slike samlinger. Begrepet WikiWiki ble opprinnelig brukt på nettstedet WikiWikiWeb som ble laget av Ward Cunningham i 1995. Fra ham stammer både ordet og konseptet, og han laget også den første wikitjeneren ved hjelp av programmeringsspråket Perl.

En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold … Noen wikier har et brukergrensesnitt som liknet veldig det man også finner igjen i MS Word, PowerPoint og lignende, og senker dermed brukerterskelen enda mer. Wikiteknologi senker brukerterskelen for publisering av nettsider.

Wikiteknologien er også kalt "to-veis-web". Et viktig prinsipp er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. Ved å gjøre nettpublikasjon enkelt og gi denne muligheten til alle, åpner wiki for to-veis-kommunikasjon og samarbeid på nett.

Wikier kan også bli brukt internt i bedrifter, skoler og organisasjoner for å forenkle samarbeid og kunnskapsdeling og for å samle på denne kollektive kunnskapen som en ressurs for fremtiden. Gjennom wiki kan man samarbeide rundt dokumenter, komme frem til avgjørelser og holde hverandre oppdaterte."

(Fra http://no.wikipedia.org/wiki/Wiki) 

Lenker til forsida til norske Wikipedia, til ei wikibok om bruk av IKT i norskfaget, til ei wikibok om bruk av IKT på småtrinnet, til ei wikibok om digitale fortellinger, til ei wikibok laget av norskstudenter på GLU 2 våren 2014.

Søketriks eller tips

På denne adressen finner du Google-triksene du bør kunne, 11 tips du kan bruke til ulike formål når du søker på nettet. Du velger "metode" etter hva du er ute etter - ønsker å finne eller oppnå:

Finne eksakte sitater, ekskludering av ord, finne relatert stoff, søke etter ord i en tekst, søke med nettsidetittel, søke etter ord i nettadresse, søker etter nyheter spesifikke steder i verden, finne filer, finne nummerrekke, finne ett eller flere ord som mangler, "usikre" søk.

Er søk på "søketips google" utvidet repertoaret betydelig. Se illustrasjonen til høyre.

Har du flere tips?

Verdens bokdag 23. april

Målet med verdens bokdag er å markere bokens rolle i samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon.

Bokdagen skal skape positiv oppmerksomhet rundt bøker ved å feire bokglede og leselyst. Den skal bidra til å fokusere på prosjekter som styrker leseevnen hos folk, og da spesielt i forhold til kvinner og barn. Det legges også vekt på å gi respekt til de uerstattelige bidragene til den sosiale og kulturelle utviklingen av menneskeheten.

Datoen 23. april ble valgt fordi det var den dagen i 1616 Miguel de Cervantes, William Shakespeare og Inca Garcilaso de la Vega døde. I Norge har man feiret Verdens bok- og opphavsrettsdag siden 1997. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler i hele landet.

Elevene trodde nesten ikke sine egne ører, da forfatter Reidar Kjelsen hadde foredrag for dem i anledning Bok i Lofoten i dag. Se og hør selv.

Kilder: Wikipedia og FN-sambandet.

Blogg på nynorsk

Norsk2-studentar tvingast til å skrive nynorsk. Det er nok ikkje berre Caroline og eg som strevar og stadig må slå opp i ordbøker. Har vi noko igjen for det? Eit søk på "skrive nynorsk" ga fleire interessante treff. I bloggen til Bergens Tidende påstår ein jusprofessor ved Universitetet i Bergen at "Nynorskstudentane skriv gjennomgåande meir poengtert enn bokmålstudentane."

Johan Giertsen hevdar at "vi som skriv bokmål har mykje å lære av nynorsk. Fordi språket er juristane sitt viktigaste verktøy, er kvaliteten på den skriftlege framstillinga og kvaliteten på den faglege prestasjonen uløyseleg knytt saman.

Nynorskstudentane skriv gjennomgåande meir poengtert og meir kortfatta enn bokmålstudentane. Dette gjeld nok i stor grad også for praktiserande juristar som dommarar og advokatar. Mange juristar lir av "ordsjuke". Vi skriv ofte lengre enn innhaldet i bodskapen gjer nødvendig. Unødvendige gjentakingar er eit utslag av denne ordsjuka. Eit anna kjenneteikn er bruk av ord som tilfører lite eller ingenting, men som blæs opp teksten og gjer han tyngre og meir utilgjengeleg.

Ein del juridiske framstillingar på bokmål har vore prega av ei passiv og upersonleg form (t.d. "Det antas at"). Nynorsk inneber meir bruk av ei aktiv og personleg form. Dette fører til at framstillingane ofte blir meir rett på sak.
Dessutan får nynorsktekstar ikkje det preget av kansellistil som kan skjemme somme bokmålstekstar innanfor jus. Nynorskjuristar vert ofte tvinga til å tenkje meir på korleis framstillinga skal formulerast.

Også ved NTNU har dei funne ut at "å skrive nynorsk hevar språkkompetansen. Dersom du skriv nynorsk, blir du flinkare til å lese og forstå begge dei norske målformene. Tospråklege individ ... er smartare, meir kreative, meir språkleg medvitne, er betre til å oppfatte det som blir sagt og presterer betre på skulen."

Hjartesmil er navnet på ein blogg til ei som skriv på nynorsk. Mariell Øyre trur at ho får "folk til å akseptere nynorsk som ei språk ein kan bruke til dagleg." Eg fikk vite om Mariell og bloggen hennar i eit annonsevedlegg for Språkåret 2013.

Blogg eller nettside?

Ja takk, begge deler. Vi blogget i høstsemesteret og skal utvikle nettsider i vårsemesteret. Det vil gi oss erfaringer som gjør at vi finner ut noe om hva som egner seg best for publisering i blogg og hva som kommer bedre til sin rett på ei nettside.

Jeg har nå lest og kommentert i alle blogger som har innlegg nyere enn fem uker. "Enhver fugl synger med sitt nebb." Selv om innleggene handler om mye forskjellig, er du for meg tydelig til stede i fremstillinga. Bloggens utseende med farger, fonter, bilder og grafikk er også deg. Design er viktig: på nettet, hjemme i stua, ute på byen. Avenue (utested i Bodø) gjenåpner i morgen. Daglig leder beskriver oppussinga som intet mindre enn en identitetsendring. Sjekk Guro om inspirasjon og motivasjon og Sølvi om hemmelige koder. Bare Guro og Sølvi kunne dele dette. God blogging.

Hva må til for å lage ei god nettside? Den må være brukervennlig, oversiktlig, enkel å navigere, se fin ut. Men, du må ha noe å fortelle verden. Et tema, en interesse eller en god idé - hvorfor? Hva kan bare du eller jeg presentere på nett slik ingen andre kan? Hvordan kommunisere interessen eller idéen - strategi. Design - opplevelse. Innhold som er relevant og teknisk godt (kvalitet på tekster, bilder, film, lyd). Dette avsnittet er inspirert av en Prezi om hva en god nettside bør inneholde. Jeg finner svært ofte noe tenke- og/eller skrive-forløsende på nettet.

To blog or not to blog

"Eksempler på digitale kompetansemål som kan innfris gjennom ulike typer bloggearbeid:

• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner (VG2)
• gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner (yrkesfag: etter påbygging)

Blogging vil også muliggjøre dekning av diverse andre norskfaglige kompetansemål. I tillegg vil elevene opparbeide seg kompetanse i den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy."

Det over er skrevet av en lærer som ville finne ut om blogging i norsktimene kunne være nyttig og motiverende eller bortkastet tull. Teksten er oversiktlig, instruktiv, klargjørende og nyttig med eksempelvis vurderingskriterier for blogger og linker til klasseblogger. "To blog or not to blog" er tittelen på en video elevene har redigert basert på en annen video fra YouTube.

"Så vidt jeg kan bedømme, har de alle fleste elevene hatt et meget bra utbytte av bloggeprosjektet. Så godt som alle, også elever som ellers ikke hadde skrevet stort, har laget fine blogger med relevant innhold. Det har selvsagt også her vært nødvendig å sende tilbakemeldinger med alt fra språklige rettinger til forslag til større eller mindre innholdsendringer. Den merkbare forskjellen har vært elevenes vilje til å følge opp rettingene. De har stort sett kommet kjapt og uten behov for ytterligere mas." 

Les og se alt her.

Lære av hverandre

Sandhornøy fotografert fra Nyholmen 4. november

Jeg leser Norsk2-bloggene med stor glede og faglig utbytte. Ikke minst er det nyttig for meg å få følge med på din norsk- og IKT-faglige utvikling. Også mennesket i studenten får jeg glimt av når frustrasjoner luftes, undringer lanseres, refleksjoner fremstilles og mestringsgleder presenteres. Menneske først - så lærer.

Web 2.0 og sosiale medier gir muligheter for læring på nye måter. Vi bygger læringsnettverk samtidig som vi lærer mest mulig av det nye. Vi lærer oss selv og vi lærer av hverandre overalt. Jeg er sikker på at de av dere som har blogget mest har hatt mye igjen for det faglig - fått inspirasjon og mange tips.

Denne gangen vil jeg fremheve noen som har bidratt sterkt og godt i denne delekulturen. Blant mange gode kandidater har jeg valgt Heidi som byr på sine erfarigner med Prezi. Hun forteller om hvordan hun brukte presentasjonsprogrammet i til å lage et VØL-skjema i RLE med emnet Islam. I et annet innlegg serverer hun oss YouTube for Schools.

Kjerringøy i oktober

Så innbydende kan det være i nord i landet, på Kjerringøy, midt i oktober. Det var bare å komme seg ut på tur, rundt Sørvatnet i kajakk, på Kvarven med fjellsko, langs strendene og rundt husan på handelsstedet. Bildene er tatt den 7., 13., 16. og 17. oktober.

Filmen ble til i hodet mitt før jeg hadde bildene. Jeg hadde ikke hørt mange strofene av Kari Bremnes sin "E du nord" før jeg tenkte at denne ville jeg lage naturbildefortelling til. Til den publiserte versjonen over måtte jeg finne egnet musikk på Jamendo. Persson fungerer bra, men Kari er mye mer nord.

Se gjerne videoen i HD-format (1080p) - hvis du har god nok Internett-forbindelse. Klikk på "tannhjulet" for å "Endre kvalitet".

Blogging og mobbing

Høst av Oskar Bodøgaard. Bodøsjøen skole

Forrige uke var blogge-aktiviteten laber, denne uka har mange av dere vært aktive. Det betyr flere gode kandidater til ukas blogg, men Linda sin studieblogg får utmerkelsen for både kvantitet og kvalitet. Hun har den siste uka skrevet fire innlegg: to om programvare dere har blitt utfordret på (Scribus og Photo Story 3) og to om skriving og skriveglede. Stikkord er dialog, samarbeid, prosess, respons, kontekst, autentisitet. Tekstene avslører kyndighet og klokskap.

Mange har publisert gode innlegg.  Guro klarer med ”Bibliotek vs. elektroniskbibliotek” på en utmerket måte å vise kvalitetene ved boka som fysisk objekt og biblioteket som møtested. Innlegget utløste også mange gode kommentarer. Det er heldigvis ingen fare for at papirboka eller bibliotekhusene forsvinner. I Bodø får vi snart nytt bibliotek. I tillegg til boksamlingene blir det også et multimediatek. 

Denne gangen stiller jeg som krav at den gode kommentaren skal være tatt imot. Beape har mange oppklarende kommentarer i andres blogger og er flink til å svare på kommentarer i egen blogg.  Ukas kommentatorer er alle de som har deltatt i diskusjonen hos Beape om ”Digital mobbing”: Guro, Kristine Josefine, Linda, Silje T, Ina F og selvfølgelig Beape. Flere etterlyser mer om nettmobbing i lærerutdanninga. Beape linker til gode nettressurser. Der er det blant annet mange filmer som går rett på og rett hjem hos både elever og foreldre. Kommentarene viser at dere kan så mye godt om emnet at med god tilrettelegging og litt hjelp ville dere i grupper kunne ha laget meget gode opplegg til foreldremøter om emnet. Slike gruppeoppgaver brukte vi i ”IKT og læring 1”, og det studentene fikk til var imponerende. Studentene ønsket seg bare noen foreldre de kunne kalle inn. Kan vi få til noe lignende på "Norsk 2" dette studieåret?

Lære godt nok?

Erlingbu i Bodømarka

I boka Smart læring forteller Arne Krokan om et eksperiment knyttet til dataspill. To grupper skulle i spillet utføre kompliserte operasjoner. Den ene gruppen fikk ingen hjelp underveis, den andre fikk hint på skjermen. Som forventet gjorde den andre gruppa (som fikk hjelp underveis) det best i begynnelsen, men etter hvert som spillet utviklet seg, oppnådde gruppen som måtte finne ut alt selv større fremgang. På slutten løste denne gruppen oppgavene raskere og bedre enn den som hadde fått hjelp. Forsøk gjentatt flere måneder senere viste at gruppen som som ikke hadde fått hjelp løste oppgavene dobbelt så raskt som de andre.

De som ikke fikk hjelp måtte planlegge og utvikle strategier for å finne ut og få til. Dermed lærte de bedre. De som fikk hjelp tok hintene og tydde ellers til prøving og feiling for å finne rette svar.

Jeg kobler det over til våre erfaringer med Scribus. Noen forbanner programmet mens andre har "tatt det til seg": "Jeg brukte en hel dag i høstferien til å ta fotografier som jeg kunne bruke i min plakat. Fantastisk artig dette her." (Siri)

Hva skal vi med Scribus, IKT og annen kompetanse som kan gi aktive og dermed lærende elever? Skal vi på norsk2 "bare" lage en plakat, eller også prøve å bli så fortrolige med Scribus at jeg "tar gjerne programmet med meg inn i skolen slik at elevene kan få kjennskap til dette." (Synnøve)
Hvor lenge må vi da holde ut, plages, planlegge, utvikle strategier for å finne ut og få til - før vi blir fortrolige med grensesnittet og behersker programmet? Å beherske programmet betyr ikke å kunne alt, men nok til at du kan lære deg selv og bli dyktigere for hver gang du bruker det.

Skiaktivitet kan være en annen parallell. Da han var liten, var min yngste sønn var ikke lett å få med på ski i Bodømarka. Han hadde stor respekt for en førskolelærer i barnehagen. En dag hadde hun snakket om hvor fint det var ved Elingbu. Det første han sa da vi møttes den ettermiddagen var: "Pappa, kan vi gå på ski til Erlingbu i morgen?" Vi gikk påfølgende lørdag eller søndag. Da jeg helga etterpå spurte om han ville være med til Erlingbu, svarte han: "Nei, hvorfor det? Jeg har jo vært der". Det gikk nitten år før vi igjen gikk sammen til Erlingbu. Andreas ble aldri noen god skiløper, men han er rå på snowboard.

Som lærer skal du ta med elevene ut, vår, høst og vinter. Om viteren også på ski. Ski-kompetanse er mye: teknikk, utstyr, smøring, bekledning. I tillegg må du kjenne terrenget, kunne bruke kart og kompass, vurdere vær og føre, ta hensyn til hver enkelt elev, motivere, planlegge aktiviteter, faglige opplegg og kos. Alt dette krever en sammensatt kompetanse som utvikles gjennom hele livet. Slik er det også med IKT og all lærerkompetanse. Du blir kompetent ved å gjøre - være i det.

Jeg har vært der. Jeg har laget en plakat. Holder det?

Femten blogger

Femten har blogget siste uke. Blant dem 
Sølvi som med sin norskblogg er ukas blogger. Hun har i løpet av uka skrevet om bilderedigering, eTwinning, voksen bildebok, adjektiv- og hypertekstfortellinger. Ulike tema inspirerende presentert.

Fire innlegg nevnes denne uka: Jonn Tore greier ut om STL+. Beape sjarmerer med sin treåring. Susanne avslører hvorfor hun skriver så godt nynorsk. Lena berører og får oss til å kjenne etter med Bare vent litt til..

Når jeg må finkjemme kommentarfeltene etter gode tilbakemeldinger, betyr det at dere kommenterer for lite. Skjerp dere.

Fortsatt kvalitetsblogging

Nå har jeg lest alt dere har skrevet siden samlinga. Jeg har kost meg og lært. Tina har hatt bursdag (gratulerer) og fått blomster. Blomsten til høyre er til alle gode norsk2-bloggerne. De er mange flere enn de fem jeg trekker frem denne uka.

Ukas blogger må rimeligvis ha blogget de siste dagene. Hun har siden starten skrevet forholdsvis mye og svært godt om ulike tema med særlig interesse for høylesning i skolen. Alle innlegg bygger på egne erfaringer. I tillegg skriver hun på nynorsk. Ukas blogg er Susanne sin norskblogg.

Å velge ut ett innlegg som ukas viste seg vanskelig. Jeg fremhever tre: Siri om IKT og tekstskaping, Jonn Tore som deler et leselystopplegg og Caroline som forteller om hvordan hun endret syn på hva plakater kan være.

Ukas kommentar er Synnøve sin til Siri sitt innlegg om IKT og tekstskaping.

Et tips til flere. Bruk ordentlige overskrifter (skriv overskrift i overskriftfeltet over til venstre for innholdsfeltet - der det står "Legg inn"). Da kan vi linke direkte til innlegget. Hvorfor er det nyttig?

To oppfordringer:
Få alle norsk2-bloggene med i blogglista di, også min (hvorfor det?). Du finner alle i mi liste.
Svar på kommentarer i din blogg. Det betyr at du må sjekke nokså ofte.

Et ønske: Dere må gjerne kommentere i min blogg også.

Kvalitetsblogging

Nå blogges det så mye og så godt blant dere norsk2-studenter at jeg bare rekker å lese alt, ikke kommentere. Jeg leser altså alt - med fornøyelse og stort utbytte.

På samlinga i neste uke tar vi ei bloggeøkt med praktiske tips og triks om bruk av bloggverktøyet og en prat om dine erfaringer. Hva har du igjen for blogginga? Fint hvis du kan nevne et innlegg (i en annens blogg) som du synes særlig om og en god kommentar du selv har fått.

Kanskje noen av dere kan bli flinkere til å lese og kommentere hverandre - i grupper på fire-fem?

Hvordan vi lærer i det 21. århundre

Smart læring

"En rekke norske skoler har stengt tilgangen til sosiale medier. Samtidig etterspør flere organisasjoner bedre kompetanse i samarbeid og samhandling og en bedre utviklet evne til å skape ny kunnskap sammen.

Sosiale medier er teknologier for kommunikasjon og samhandling, for å dele ideer og skape kunnskap, og for å lære sammen. Hvorfor tas ikke disse mulighetene i bruk i skolen? Og hvorfor opplever lærere dem som forstyrrende for undervisningen?"

Det over er fra forordet til boka "Smart læring" av Arne Krokan (Fagbokforlaget 2012). Vi trenger input og erfaring. Les boka og blogg.

Tror du at du lærer best og mest, blir kompetent i det digitale kunnskapssamfunnet, ved å sitte alene og lese pensum? I beste fall får pensum deg til å jakte på annet interessant stoff og nye sammenhenger. La oss si at du oppdager noe spennende, "ser" "ting" på nye måter, får ideer til opplegg og anvendelser i skolen. Da kan jeg, de andre Norsk2-studentene, Norsk2-lærerne og alle andre lære av deg. Hvis du presenterer dine nyvinninger i bloggen. Det er det stadig flere av dere som gjør - bedre og bedre.

Nyttige IKT-verktøy

Med det som i overskrifta kalles IKT-verktøy menes både programvare i vanlig forstand (Scribus, PhotoFiltre, Audacity, ScreenHunter) som må installeres på maskinen, og ”verktøy” som vi får tilgang til med en nettleser (Prezi, Weebly).
De seks ”applikasjonene” er nyttige både privat og pedagogisk, lette å lære og gratis.
Jeg omtaler dem i omvendt kronologisk rekkefølge i forhold til når jeg tok dem i bruk – gjorde dem til ”mine” verktøy.

Prezi - the zooming presentation editor

Jeg fikk høre om Prezi første gang i april 2010. På et kurs om ”IKT i fag” fortalte Eva Nohr om presentasjonsverktøyet. Etter ei kjapp utprøving så jeg ikke potensialet.
Så, på et seminar om ”Læringsarenaer i endring – Fleksibel læring og læringskultur”, i februar 2011, fikk jeg se Atle og Geir bruke Prezi. Det ga meg inspirasjon til å lage min første ordentlige presentasjon. Endelig skjønte også jeg at Prezi er et meget potent presentasjonsverktøy.
”Prezi is a web-based presentation application and storytelling tool that uses a single canvas instead of traditional slides. Text, images, videos and other presentation objects are placed on the infinite canvas and grouped together in frames. The canvas allows users to create non-linear presentations, where users can zoom in and out of a visual map. A path through different objects and frames can be defined, representing the order of the information to be presented. The presentation can be developed in a browser window, then downloaded so that an Internet connection is not needed when showing the presentation.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Prezi)

Weebly

På en wiki om digitale læringsressurser fant jeg en henvisning til Weebly. Denne lage-nettside-tjenesten ble umiddelbart et kjært bekjentskap. 4. februar laget jeg en god begynnelse på ei nettside, mest for å prøve ut de funksjoner Weebly byr på.
Du kan lage nettside med blogg, med dra-og-slipp grensesnitt, velge mellom mer enn 70 ulike design, får hosting inkludert, og det er gratis. Jeg setter særlig pris på bildegalleri og slides. Blogg i nettside gir mulighet for tilbakemeldinger. Se resultatet her.
”How many people have good information that they would like to put on the web, but currently don't know how? Maybe it's because they don't have a web host, maybe it's because they don't know how to write a web page and upload it. Whatever it is, web content creation needs to get easier, and I think this is the next step. Want a three column layout? Drag and drop. Add Google AdWords to your site? Drag and drop. Then double click it, and set your options from easy drop-down-menus.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Weebly)

Scribus

Scribus fant jeg frem til i september 2010 da noen studenter prøvde å ”tøye” Word til det umulige. Jeg har fra tid til annen prøvd å finne et ”vennlig” program for desktop publishing. Denne gangen fant jeg det.
Scribus egner seg til kreering av plakater og brosjyrer. Bruk en farge eller et bilde som bakgrunn. Bilder og tekstbokser plasseres ”oppå” og kan dras og roteres som du vil. Se eksempel her. (I dette innlegget også mer om Scribus (om installasjon og henvisning til annen blogg som er positiv til programmet)).
”Scribus is a desktop publishing (DTP) application, released under the GNU General Public License as free software. It is based on the free Qt toolkit, therefore native versions are available for Linux, Unix-like, Mac OS X, OS/2, and Microsoft Windows.
Scribus is designed for flexible layout and typesetting and the ability to prepare files for professional quality image setting equipment. It can also create animated and interactive PDF presentations and forms. Example uses include writing small newspapers, brochures, newsletters, posters and books.
Scribus supports most major image formats including scalable vector graphics (SVG). Professional type/image setting features include CMYK colors and ICC color management. It has a built-in scripting engine using Python. It is available in more than 24 languages.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Scribus)

PhotoFiltre

I januar 2008 ble jeg tipset om PhotoFiltre på DinSide. Siden har dette programmet vært min beste ”venn”. PhotoFilte er, i motsetning til mange andre bildebehandlingsprogram, intuitivt lett å bruke.
”Programmet er meget funksjonsrikt, og har et ryddig grensesnitt. Du har en rekke muligheter for å korrigere farger, lys, skarphet, fjerne støv fra innskannede bilder, legge på tekst, krympe filer osv. PhotoFiltre har også en batch-løsning som lar deg utføre forskjellige justeringer på alle bildene i en mappe.
Jeg liker også de meget logiske høyreklikk-menyene, som gir rask tilgang til funksjoner som brukes ofte.
Du finner også en rekke spennende og effektfulle filtre og masker, og flere plugins kan lastes ned gratis fra utviklerens nettsider, blant annet for korrigering av hvitbalanse og røde blitsøyne. En plugin som endrer språkdrakt til norsk, finnes også til gratis nedlasting.”
(http://www.dinside.no/105506/photofiltre-gratis-bildebehandling)

Audacity

Audacity er et program for opptak og redigering av lyd. Det kan brukes til å lage muntlige fremføringer og hørespill.
”Audacity er et lydredigeringsprogram som kan brukes på operativsystemene GNU/Linux/UNIX, Mac OS 9/OS X og Microsoft Windows.
Man kan gjøre enkel klipping og liming mellom flere lydspor. Man kan zoome ut og inn på lydsporene, og hvis man zoomer langt nok inn, kan man justere lydbølgen manuelt ned til minste detalj. Audacity har en mengde filtere og effekter, for eksempel til å reversere, invertere, endre hastighet og tonehøyde, frekvensfilter og støyfjerning.
Programmet kan importere og eksportere lyd i formatene WAV, Ogg Vorbis og MPEG-lyd (inkludert MP2 og MP3-filer, eksport vha. LAME).”
(http://no.wikipedia.org/wiki/Audacity)

ScreenHunter

ScreenHunter kom jeg over med et nettsøk en gang tidlig på 2000-tallet. Det programmet jeg hadde brukt før fungerte ikke i Windows 2000.
"Muligheten til å ta skjermbilder er kjekk å ha. Riktignok har man i Windows allerede muligheten til dette ved hjelp av Print Screen, men ScreenHunter tilbyr langt mer funksjonalitet. Ved et tastetrykk på den forhåndsdefinerte snarveisknappen (programmet må være aktivt for at denne skal fungere), tas et skjermbilde av den typen du har bestemt.
Blant valgene av type skjermbilde finnes rektangulært område, aktivt vindu og hele skjermen."
Du velger selv om skjermbildet skal lagres som fil (bmp eller jpg) eller midlertidig på utklippstavlen før du limer det inn.
(http://www.hardware.no/artikler/programtips_screenhunter/28445)