 |
| Erlingbu i Bodømarka |
I boka
Smart læring forteller Arne Krokan om et eksperiment knyttet til dataspill. To grupper skulle i spillet utføre kompliserte operasjoner. Den ene gruppen fikk ingen hjelp underveis, den andre fikk hint på skjermen. Som forventet gjorde den andre gruppa (som fikk hjelp underveis) det best i begynnelsen, men etter hvert som spillet utviklet seg, oppnådde gruppen som måtte finne ut alt selv større fremgang. På slutten løste denne gruppen oppgavene raskere og bedre enn den som hadde fått hjelp. Forsøk gjentatt flere måneder senere viste at gruppen som som ikke hadde fått hjelp løste oppgavene dobbelt så raskt som de andre.
De som ikke fikk hjelp måtte planlegge og utvikle strategier for å finne ut og få til. Dermed lærte de bedre. De som fikk hjelp tok hintene og tydde ellers til prøving og feiling for å finne rette svar.
Jeg kobler det over til våre erfaringer med Scribus. Noen forbanner programmet mens andre har "tatt det til seg": "Jeg brukte en hel dag i høstferien til å ta fotografier som jeg kunne bruke i min plakat. Fantastisk artig dette her." (Siri)
Hva skal vi med Scribus, IKT og annen kompetanse som kan gi aktive og dermed lærende elever? Skal vi på norsk2 "bare" lage en plakat, eller også prøve å bli så fortrolige med Scribus at jeg "tar gjerne programmet med meg inn i skolen slik at elevene kan få kjennskap til dette." (Synnøve)
Hvor lenge må vi da holde ut, plages, planlegge, utvikle strategier for å finne ut og få til - før vi blir fortrolige med grensesnittet og behersker programmet? Å beherske programmet betyr ikke å kunne alt, men nok til at du kan lære deg selv og bli dyktigere for hver gang du bruker det.
Skiaktivitet kan være en annen parallell. Da han var liten, var min yngste sønn var ikke lett å få med på ski i Bodømarka. Han hadde stor respekt for en førskolelærer i barnehagen. En dag hadde hun snakket om hvor fint det var ved
Elingbu. Det første han sa da vi møttes den ettermiddagen var: "Pappa, kan vi gå på ski til Erlingbu i morgen?" Vi gikk påfølgende lørdag eller søndag. Da jeg helga etterpå spurte om han ville være med til Erlingbu, svarte han: "Nei, hvorfor det? Jeg har jo vært der". Det gikk nitten år før vi igjen gikk sammen til Erlingbu. Andreas ble aldri noen god skiløper, men han er rå på snowboard.
Som lærer skal du ta med elevene ut, vår, høst og vinter. Om viteren også på ski. Ski-kompetanse er mye: teknikk, utstyr, smøring, bekledning. I tillegg må du kjenne terrenget, kunne bruke kart og kompass, vurdere vær og føre, ta hensyn til hver enkelt elev, motivere, planlegge aktiviteter, faglige opplegg og kos. Alt dette krever en sammensatt kompetanse som utvikles gjennom hele livet. Slik er det også med IKT og all lærerkompetanse. Du blir kompetent ved å gjøre - være i det.
Jeg har vært der. Jeg har laget en plakat. Holder det?
